Asfalt brukes i dag som en fellesbetegnelse på ulike blandinger av steinmaterialer og et bindemiddel.
Det bindemidlet som benyttes i asfalt, er basert på et jordoljedestillat som kalles bitumen. Bitumen er termoelastisk, endrer seighet ved oppvarming og fortynning og har god effekt som lim.
Ordet bitumen kommer fra latin og betyr jordbek.
I Europa bruker vi betegnelsen asfalt om blandingen av stein og bindemiddel, mens man i USA
sier asfalt om bare bindemidlet. Bitumen er et mørkebrunt eller svart seigtflytende stoff som
forekommer både naturlig og kan fremstilles ved raffinering av jordolje.
Den kjemiske sammensetningen er meget komplisert, men hovedbestanddelene
er faste eller tungtflytende hydrokarboner.

Vi skiller mellom:
- asfalt
en homogen blanding av steinmaterialer og bituminøst bindemiddel

- asfaltdekke
asfalt ferdig utlagt og komprimert

BRUK AV ASFALT
Asfalt er et naturlig valg som dekke, der folk ferdes i bil, på sykkel eller spaserer. Dagens veibyggere er helt avhengige av dette materialet.
Asfalt er også velegnet til andre bygnings- og anleggstekniske konstruksjoner og representerer ofte den beste løsningen både økonomisk og teknisk.
Aktuelle bygningskonstruksjoner der asfalt inngår:

Samferdselsformål
- veier, gater og parkeringsarealer
- flyplasser
- terminalanelgg, lagerplasser, gang og sykkelveier

Andre formål
- vannreservoarer og kanaler
- erosjonsbeskyttelse i elver og strandlinjer
- stabilisering av havnemoloer
- tetningsmembraner
- taktekking
- korrosjonsbeskyttelse
- industrigulv
- friksjonsreduserende såler i kraftverkstunneler

Det stilles ulike krav til asfalt avhengig av hvilke formål den skal brukes til.
- slitasjemotstand

- friksjon

- lyshet

- stablitet

- jevnhet